Livet kan by på mange overraskelser. En skogbygding fikk seg en rundtur i Storsjøen på ørretryggen!
Tekst: John Arne Paulsen
Tegning: Per Øyri
– Dette kan vel egentlig ikke regnes som en fiskehistorie, siden det ikke er snakk om noe som jeg fikk på kroken. Men det er i det minste en god historie å fortelle, sier Konrad Migerbekken fra Skogbygda i Nes.
En søndags formiddag i juli i fjor ankom han sin faste fiskeplass ved Storsjøen i Sør-Odalen.
– Været var strålende og jeg så fram til en lang dag med fiskestanga, forteller han.
På denne fiskeplassen er det en stor stein litt ute fra land.
– Den liker jeg å stå på når jeg kaster ut. Akkurat denne dagen hadde jeg glemt å ta med de lange gummistøvlene mine, og jeg hadde ikke spesielt lyst til å bli våt på beina. Men til alt hell så jeg at det lå en tømmerstokk mellom land og steinen, forteller Konrad.
Han tenkte at han skulle klare å komme seg ut på steinen uten å bli blaut på beina.
– Hvis jeg først gikk ut på stokken, tok sats og hoppet derifra og ut på steinen, så burde det gå bra, tenkte jeg. Jeg sørget for fullt fokus og tok skrittet ut på stokken. Da fikk jeg merke hvor feil man kan ta, sier Konrad.
Det som skjedde videre var at “stokken” plutselig skjøt fart ut i sjøen, med den forskrekkede mannen oppå seg.
– Jeg fikk et svare strev med å holde balansen. Jeg forsto at det ikke var snakk om noen trestokk, dette her, men derimot den største ørreten man kan tenke seg. Det bar av sted i en vill fart og jeg holdt balansen så godt jeg kunne, forteller Konrad.
Det ble en lang surfetur.
– Ørreten slapp meg ikke av før vi kom til Sand i Nord-Odalen, og da var jeg både blaut på beina og langt fra fiskeplass og bil. Nå har jeg lært å huske på å ta med meg gummistøvlene og å se meg for hvor jeg setter beina, konstaterer Konrad med et glis.
(Historien er hentet fra en serie i Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike.)
LES OGSÅ : Det måtte en røyeblink til
