Dagen da det aller meste stemte

 

Denne ørreten veide i underkant av kiloen. Morsom å få på lett utstyr i liten elv. Foto: John Arne Paulsen
Denne ørreten veide i underkant av kiloen. Morsom å få på lett utstyr i liten elv.

Forholdene varierer veldig inne på fjellet. Denne gang klaffet både vannføring, fluevalg og fiskebitt. Se video nederst i artikkelen.

Tekst og foto: John Arne Paulsen

 

Elvefiske i fjellet, i dette tilfellet i det som kan betegnes som lavfjellet på rundt 900 meters høyde over havet, kan by på svært varierende resultater. Fisket avhenger av vannføring, temperatur og insektklekkinger.

 

Lett utstyr 

På denne turen var vannmengden i elva stor, noe som også førte til at flua kunne mendes over steiner som vanligvis ligger over vannflaten. Samtidig var vindretningen gunstig, slik at jeg kunne legge flua rolig og ryddig ut i strømmen. 

Ørretene i vassdraget har fine farger. Foto: John Arne Paulsen
Ørretene i vassdraget har fine farger. Foto: John Arne Paulsen

Jeg spottet først etter vak, noe jeg ikke er så godt til. Jeg så heller ingen og var svært spent da den lette fluestanga var rigget og jeg var klar til å gyve løs på kastingen.

Det viste seg at ørreten likte mine små døgnflueimitasjoner. Både de med olive brown og de med yellow dubbing. Jeg hadde sittet noen kvelder i forkant av turen og bundet opp tørrfluer i krokstørrelse 14 og 16.

 

Overraskende 

Jeg tror jeg overraskende nok fikk fem ørreter på de fem første kastene. Kun én av dem var stor nok til at det var tillatt å ta den med. Minstestørrelsen sånn sett i dette vassdraget er 25 centimeter. Den ene var sågar opp mot kiloen, langt større enn jeg tidligere har fått i denne elva. Den måtte selvfølgelig foreviges.

Det viste seg at ørretene lot seg friste av døgnflueimitasjoner som denne. Foto: John Arne Paulsen
Det viste seg at ørretene lot seg friste av døgnflueimitasjoner som denne. Foto: John Arne Paulsen

Når alt klaffer, og en får fem ørret på fem kast, så er det jo en kjempefin bekreftelse på at en gjør noe riktig. Men det kan også fort oppfattes som litt negativt, altså at det ikke er noen utfordringer involvert. Noe av det beste med fluefiske er jo å føle at man har klart å lure fisken ved bruk av gode fiskeferdigheter og en vellykket flueimitasjon.

 

Alene og lykkelig 

Når en går inn i fjellet med en klar destinasjon, sånn som på denne turen, er det klart man er redd noen andre har tatt favorittplassen. Jeg har opplevd det flere ganger tidligere, at noen andre har vært tidligere ute og gått de to-tre timene før meg på dagen. Men sånn var det ikke denne gang. Jeg var den eneste sportsfiskeren i området og kunne boltre meg fritt i dette flotte stryket.

Elvevannet var krystallklart. Foto: John Arne Paulsen
Elvevannet var krystallklart. Foto: John Arne Paulsen

Elva renner fra et stort fjellvann. Vannføringen varierer ut fra nedbørsmengder. Denne gang hadde det regnet heftig noen dager i forkant, slik at det rett og slett var perfekte forhold. Siden fisken var bitevillig, brydde jeg meg også mindre om de tusen småfluene som surret ustanselig rundt hodet. De fikk bare holde på.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg