Vi som ferdes mye ut i naturen legger selvfølgelig merke til all forsøplingen. I dette tilfellet for noen dager siden ble grunneierne i området kontaktet.

Tekst: John Arne Paulsen

Det er ganske utrolig hvor mye søppel som legges igjen ute i naturen. Gjerne langt utenfor allfarvei også. Hva er det egentlig som får folk som er ute og nyter vår felles natur til å legge igjen tomflasker, ølburker, plast og annet søppel på stedet de har besøkt? Senest i går var jeg i et område der den lokale jeger- og fiskerforeningen har gjort mye for i tilrettelegge for både fiske og friluftsliv. Jeg snublet først over en halvveis smeltet ølboks i et bål som noen nylig hadde fyrt opp på en av favorittplassene mine, og i lyngen inne i skogen rett i nærheten lå det henslengt en tom plastflaske. Flere ganger har jeg kommet over samlinger med tomme øl- og brusbokser rett ved vannflaten. Det er blitt så ille at jeg alltid har med en egen pose i sekken nettopp til å ta med andres søppel hjem.

Batterisyre

På en kajakktur på Bjørknessjøen i Nes på Romerike sist uke, ble jeg oppmerksom på et bilbatteri som noen hadde hensatt på en odde helt nede ved vannet. Ingen tobeinte var i nærheten. Det gikk noen tanker gjennom hodet mitt da. Var det noen som hadde satt det batteriet der for senere bruk, eller var det bare satt igjen der fordi det var ødelagt? Uansett så inneholder et bilbatteri normalt nok syre til å forårsake ganske alvorlig forurensning, og det er uansvarlig å la det stå slik i åpent lende. Er det et blybatteri i tillegg, kan miljøskadene bli enda større. Et defekt batteri kan dessuten kortslutte og forårsake brann eller eksplosjon. Jeg satt i en kajakk og ville ikke risikere å ta med meg batteriet i den. Jeg bestemte meg for å reise tilbake dit i bil dagen etter.

Se videosnutt fra kajakkturen:

Problemet var imidlertid at odden viste seg å være så langt fra allfarvei at jeg anså det som lite aktuelt å bære batteriet gjennom skogen fram til bilen. Det ble rett og slett en for stor utfordring der og da. Derfor valgte jeg å kontakte Stangeskovene som eier og forvalter skogsområder ved Bjørknessjøen. Etter kort tid fikk jeg til svar at de ikke er grunneier akkurat der batteriet var hensatt, men at de skulle kontakte den aktuelle grunneieren.

Rykket ut

Det gjorde de også. Dagen etter fikk jeg en hyggelig melding fra Ida V. Toverud hos grunneier N. Mangen Gaard AS.

– Takk for at du tok kontakt angående batteriet! Det er ikke alltid lett å ha full oversikt over hele eiendommen, så vi setter stor pris på at du sier ifra, konstaterte hun.

Mannskaper fra N. Mangen Gaard AS rykket deretter ut og tok hånd om batteriet på forsvarlig vis.

– Vi har fjernet batteriet. Det var heldigvis helt og tett, legger hun til.

Dermed ser det ut til at svovelsyren i batteriet ikke har havnet ut i vannet eller området for øvrig. Så tusen takk til både Stangeskovene og N. Mangen Gaard for at henvendelsen raskt ble fulgt opp!