Ørreten tok etter at flua hadde ligget nær urørlig på vannflata i mange minutter. Foto: John Arne Paulsen
Ørretjakt i stille skogsvann er både beroligende og spennende.
Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger, og jeg innrømmer umiddelbart at det ikke er enkelt å svare på det. Fisken kan bli veldig selektiv, kanskje spesielt i stille vann, under slike forhold.
Det er uansett viktig å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken. La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området.
Om det blåser, kan det være lurt å binde en langbein på fortommen. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.
Jeg hadde hell med en slik flueimitasjon på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en langbein – en daddy longlegs – ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet i bølgene, gikk det på en “jeger” som bød på en god fight. Etter fighten gikk sola ned under en kraftig rød himmel.
Tekst: John Arne Paulsen
Sola var på hell og himmelen ble farget rød. Det var på tide å sette snuta hjemover. Foto: John Arne Paulsen
Ole Jørgen Schau fra Auli med flott ørret på snaue seks kilo tatt fra båt i Vorma. Foto: Privat
Vorma leverte da de to fiskekompisene fra Nes var ute i båt med fiskestanga, i utgangspunktet på jakt etter gjedde.
Ole Jørgen Schau fra Auli i Nes er aktiv sportsfisker og bruker mye tid i båt blant annet på Vorma. I båt kommer han til de stedene han ønsker aller mest å fiske. Båten er utstyrt med elmotor og ekkolodd for å øke oddsen for god fangst.
– Det er mange som får fin fangst langs land også, i hele Vorma egentlig, men jeg trives best med å fiske fra båt, sier han.
Da Ole Jørgen og fiskekompis Lars Petter Brustad fra Fenstad la båten ut på Vorma 17. juni, var det ikke ørreten de primært siktet mot.
– Nei, vi lette ikke etter disse ørretene. Vi fisket faktisk egentlig etter gjedde den dagen, sier Ole Jørgen.
Nesten tom for snøre
De fisket med agn som kalles jerkbait.
– De er laget av hardplast, og de har vist seg å være veldig effektive når en skal fiske etter predatorer som gjedde, ørret og abbor, for eksempel, sier Ole Jørgen.
Lars Petter var først ut til å få på storørret.
– Den fightet han med ganske lenge. Han hadde litt lett og eldre utstyr, så vi måtte faktisk begynne å kjøre etter fisken med elmotoren fordi snella hans begynte å gå tom for fiskesene, sier Ole Jørgen.
Det knaket i stanga og slurebremsen hylte. Til slutt kunne Lars Petter lande en ørret på hele 7850 gram.
– Jeg unte ham virkelig den fisken siden han ikke fisker like aktivt og mye som jeg gjør. Derfor var det utrolig gøy at han klarte å få en såpass flott og sjeldent fin fisk, sier Ole Jørgen.
Ole Jørgens tur
Under en halvtime senere var det hans tur til å kjenne ørreten hogge til. Han fisket med multifilamentline som er flettet og tåler veldig mye. Til slutt kunne han posere med en glinsende ørret på mellom fem og seks kilo.
– Det gjorde jo ikke dagen noe dårligere at jeg fikk en som var over fem kilo tung. Det var ny rekord for min del når det gjelder ørret. Den gamle rekorden var på 3,9. Det var gøy å få en såpass stor ørret i hjemkommunen, sier Ole Jørgen.
Lars Petter Brustad med kjempeørret i Vorma. Foto: Privat
Han kommer til å tilbringe en del tid i Vorma gjennom sommeren.
– Ja, dette ga mersmak. Det blir nok noen turer opp i Vorma framover, sier han.
– Er dette ørret som slipper seg ned fra Mjøsa?
– Det tør jeg ikke svare helt sikker på. Det er jo kjent at det er stor ørret i Mjøsa, men jeg tror nok også at det går store ørreter i Vorma. Mange av disse har vel sluppet seg ned fra Mjøsa på et eller annet tidspunkt, sier Ole Jørgen, og legger til at det blant annet er sluppet mjøsørret høyt opp i Vorma.
– Dette er drømmen
De to ørreten som ble lurt 17. juni var ikke merket på noen måte. Som ivrig sportsfisker praktiserer Ole Jørgen stort sett fang og slipp.
– Så store fisker er viktige for bestandsutviklingen og det er en veldig stor glede å kunne sette dem tilbake igjen og se at de svømmer videre. Nå har man også sluttet med ørretslipp i Mjøsa, så da handler det også litt om å være med på å opprettholde bestanden for tiden framover, sånn at man om ti–tjue år fortsatt kan fiske storørret her, sier Ole Jørgen.
Fritiden fyller han med fiske innenfor flere kategorier.
– Man kan trygt si at jeg fisker veldig mye. Det er dette som er drømmen min og livet mitt. Jeg er mye i Mjøsa, og jeg trives også veldig godt i Storsjøen i Odalen, sier Ole Jørgen.
(Tekst: John Arne Paulsen)
(Teksten er gjengitt med tillatelse fra Raumnes, lokalavisen for Nes på Romerike)
En av de beste opplevelsene med fiskestanga i 2023-sesongen kan skyldes dyktighet – eller var det flaks?
Tekst: John Arne Paulsen, Naturfiskeren
Sommeren 2023 var ikke den beste rent fangstmessig for undertegnede, men én opplevelse sitter som støpt.
Jeg hadde fri og våknet opp til en fin sommerdag i slutten av juni, riktignok med en vind som kom og gikk i intensitet, men temperaturen var behagelig etter en periode med svært varmt og tørt vær. Uka før var det på det verste 32 grader varmt på Østlandet. Utstyret ble pakket, og turen gikk til et skogstjern på Romerike.
Bestandsnedgang
Dette tjernet har lenge hatt en god ørretbestand, men de siste årene har den blitt kraftig redusert. Hva årsaken er, er jeg usikker på. Det kan være en kombinasjon av lange perioder med svært varmt og tørt vær, og det at fiskeutsett har uteblitt.
Uansett, da jeg ankom tjernet var vannoverflaten relativt “død”. Ingen vak åpenbarte seg. Jeg antok det skyldtes at ørretene sto og “støkket” på bånn på grunn av varmen. Ørretene liker ikke det vi betegner som god badetemperatur.
Jeg ga ikke opp håpet om fangst på tørrflue, og prøvde meg i medvinden med noen døgnfluer av moderat størrelse. Ingen fisk lot seg friste. Etter hvert trasket jeg rundt til den andre siden av tjernet, der det også er godt egnede forhold for en fluefisker, med forholdsvis god plass til bakslengen.
Ørreten ville under myra, men på dette fluekastet stemte alt for artikkelforfatteren. Foto: Naturfiskeren.no
Vakre bølger
Vinden kom inn litt imot fra høyre, og flua fløt sakte inn mot myrkanten til venstre. Jeg har både erfart og hørt av andre at ørreten ofte trekker inn mot, og til og med under, myra. Derfor har jeg alltid forhåpninger når flua driver sakte inn mot den. Siden det var motvind, dukket det opp utfordringer med å styre flua rolig mellom kronblader og siv. På dette kastet lyktes jeg med det, og under en halvmeter fra land kom et kontrollert vak. Flua gikk under, og vakringene skapte vakre bølger utover vannet.
Denne ørreten var en luring. Foto: Naturfiskeren.no
Denne ørreten var en luring. Den dro flua med seg under myra, og det var både nervepirrende og litt risikabelt å stå iført vadere helt ute på myrkanten og forsøke å styre fisken tilbake ut i vannet. Det gikk, og etter en brukbar fight havnet en pen ørret i håven. Fangsten skapte høy puls hos en ganske overrasket fisker som nesten hadde gitt opp.
Men så er det jo det der med “bare ett kast til”, da …
