Regjeringen har i dag vernet 12 skogområder i fem av landets fylker.

Dette er en del av et samarbeid for å beskytte privateide skoger og de truede artene som lever der.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hvorfor er skogvern viktig?
Skogvern er viktig for å bevare det rike mangfoldet i norske skoger, både når det gjelder flora og fauna i skog,

tjern og innsjøer. Gammel skog er spesielt viktig, da den er hjem for 84 % av de 1330 truede artene i Norge.

Frivillig vern er en avtale mellom skogeiere og miljømyndigheter. Skogeiere kan frivillig tilby å verne skogen sin, og i retur får de økonomisk støtte.

Ulike kvaliteter
De 12 vernede skogområdene har mange ulike skogtyper og vernekvaliteter. Noen eksempler er Finnset naturreservat som har rik edellauvskog og over 80 karplantearter, Iverstadfjellet naturreservat som har gammel eikeskog, ospedominert skog og 13 rødlistede sopparter, Fjellsjøhøgda naturreservat som har gammel naturskog og sjeldne sopp- og lavarter, og Medjåurda naturreservat som har boreal regnskog, edellauvskog og rødlistede arter som gullprikklav og gubbeskjegg.

Mål om 10 prosent skogvern
Skogvernet bidrar til å oppnå nasjonale mål for naturmangfold. Det sikrer at et representativt utvalg av norsk natur bevares for fremtidige generasjoner, og at truede arter får bedre levevilkår.

Trass i disse nye vernområdene er nå kun skarve 5,3 % av all skog i Norge vernet. Målet er å verne 10 % av skogen, og dette arbeidet fortsetter, i følge regjeringen.

Kartlegging av gammel naturskog
Regjeringen arbeider også med å kartlegge gammel naturskog som ikke er flatehogd. Et slikt kart vil være viktig for framtidig skogvernarbeid.

De 12 nye, vernede skogområdene:

• Vik naturreservat, Aure kommune, Møre og Romsdal
• Flåstranda og Hisdalen naturreservat (utvidelse), Sunndal og Tingvoll kommuner, Møre og Romsdal
• Vasselen naturreservat (utvidelse), Tingvoll kommune, Møre og Romsdal
• Finnset naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal
• Maude naturreservat, Ørsta kommune, Møre og Romsdal
• Iverstadfjellet naturreservat, Risør kommune, Agder
• Urfjellheia og Dalsheia naturreservat (utvidelse), Risør kommune, Agder
• Fjellsjøhøgda naturreservat, Lunner kommune, Akershus
• Stavåa, Skauma og Orkla naturreservat (utvidelse), Rennebu kommune, Trøndelag
• Finnsåsmarka naturreservat (utvidelse), Snåsa kommune, Trøndelag
• Medjåurda naturreservat (utvidelse), Grong kommune, Trøndelag
• Horsbergvatnet naturreservat, Bindal kommune, Nordland

Kilde: statsforvalteren.no

LES OGSÅ: Ulovlig fiske skjer stadig i norske vann

Årets utgave av Camp Villmark, den store villmarksmessa på Lillestrøm, arrangeres fra fredag 15. til og med søndag 17. mars i NOVA Spektrum. 

Camp Villmark betegnes som Norges største møteplass deg som er glad i friluftsliv, jakt og sportsfiske. Hvert år bidrar over 200 utstillere med nyheter og gode tilbud. Adressen til NOVA Spektrum er Messeveien 8.

I tillegg til å sjekke ut nyheter og gode tilbud på utstyr i alle de forskjellige kategoriene, kan du få testet og trent på dine ferdigheter innen fluekasting, klatring, padling og skyting. Her er det aktivitetstilbud for både små og store.

Kjente profiler fra villmarks-, natur- og fiskelivet kan by på foredrag, filmer og kurs gjennom hele helgen. Messa er en smeltedigel og en inspirasjonsarena for alle med interesse for friluftsliv, jakt og fiske.

Årets Villmarking skal også kåres. De fem nominerte er som følger:

• Silje Løkeng

• Kristin Harila

• Ingrid Alm, Ole Helgesen og Mons -Tyritroll,

• Hanna Lyrek

• Bjørn Henrik Stavdal Johansen – Naturveilederen

Du kan lese mer om de nominerte og selve kåringen på Camp Villmarks nettsider.

LES MER: NINA er ekspert på ferskvannsfisk

Nei, vi snakker ikke om Nina Simone eller ekstremværet Nina. Her handler det om innlandsfisk.

NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) kan betegnes som eksperter på fisk i norske innsjøer og elver.

Forskningsinstituttet studerer hvordan fiskebestander påvirkes av faktorer som fiske, forurensing og klimaendringer.

Instituttets spesialister har forsket på innlandsfiskarter i mange år, og de har bygget opp en stor kunnskapsbase. De følger med på fiskebestander over tid og studerer hvordan ulike faktorer påvirker dem. De undersøker også fiskearter som er viktige for næringsfiske.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

NINA har kartlagt alle de 44 norske ferskvannsfiskeartene og overvåker endringer i forekomsten av “problemarter” som ørekyte. De jobber også med å gjenskape fiskemuligheter i innsjøer og elver som har blitt påvirket av sur nedbør.

I NINAs genetiske laboratorium studerer de genene til ferskvannsarter for å gi råd om hvordan vi kan ta vare på det genetiske mangfoldet i ferskvann.

I Trondheim har NINA en egen forskingsavdeling som heter Akvatisk naturmangfold. De konsentrerer seg blant annet om hvordan vi best kan bevare en god biologi i elver og innsjøer.

Fem av NINAs viktigste roller når det gjelder innlandsfisk:

1. NINA fokuserer på å forstå økologien til viktige innlandsfiskearter, som ørret, røye og harr.
2. De undersøker også fiskearter som er viktige i næringsfiske, som sik og lagesild.
3. NINA har bygd opp lange tidsserier som forbedrer forståelsen av fiskebestander og forholdet mellom beskatning og fiskekvalitet.
4. De har kartlagt utbredelsen av alle 44 norske ferskvannsfiskearter og overvåker endringer i forekomsten av “problemarter” som ørekyte.
5. NINAs genetiske studier gir råd om forvaltning av genetisk mangfold i ferskvann.

LES OGSÅ: Ørretfangst i kajakk

Harren i Vorma liker nymfer som subber langs bunnen. Et bra tips kan da være godt fortyngede, tsjekkiske nymfer, gjerne rosa.

Tekst: John Arne Paulsen

Mange nymfefiskere har disse fargerike nymfene i boksen når de drar ut på fisketur etter harren – også i Norge.

En nøkkelregel for å lykkes med dem, er å få dem til å gli naturlig forbi fisk som ikke er blitt skremt.

Dette gjelder generelt for alle nymfer, selvfølgelig, men erfaringen fra fiske i flere typiske harr-elver er at fiskene først blir interessert når byttet flyter rett forbi i strømmen.

I følge nymfeeksperter skal de tsjekkiske variantene etterligne en marflotype som finnes i mange elver i Tsjekkia, men som også kan fungere godt i det meste av vårt langstrakte land.

Bevegelsene de får i vannet kan også andre etterligne andre, mer typiske norske nymfer. Men ikke alle.

Det heter seg at nymfene skal fiskes oppstrøms med fri drift, akkurat som en tørrflue. Har du funnet ut hvor fisken står, kan du ha hell med å kaste nymfa et godt stykke ovenfor den og så la nymfa flyte nedover.

Hvordan nymfa manøvreres nedover strømmen avhenger av hvor sterk strømmen er og hvor dypt fisken står. Harren står gjerne nede ved bunnen.

LES OGSÅ: Denne fiskeopplevelsen er det vel ingen som tror på?

Nå skal det fort legges til at jeg hadde tatt med altfor liten håv!

Da holder ørreten seg på dypet, og det er ikke noe liv i vannoverflaten. Det heter seg at ørreten har en trivselstemperatur som ligger mellom 8 og 15 grader. Da sier det seg selv at den ikke liker det noe særlig når temperaturen i vannet nærmer seg 25 grader. Når vanntemperaturen blir så høy, blir oksygennivået lavere enn det ørreten setter pris på, og den bruker minst mulig energi.

Ørreten tar opp oksygen gjennom gjellene. Kalking kan bidra til økt oksygennivå og dermed større muligheter for ørreten til å overleve i slike lange perioder med høy temperatur og null nedbør, noe vi opplevde på Østlandet på denne forsommeren.

Hørte regnet

Regnet som falt rett etter tørkeperioden, var naturlig nok kjærkomment og viktig for naturen og landbruket. Det begynte å bli grått og pistret på flere nysådde jorder på Østlandet. Da jeg våknet og hørte at det regnet utenfor soveromsvinduet, var det bare å pakke fiskeutstyret inn i bilen og sette kursen for skogen. Jeg fikk fisket en times tid før regnet avtok og sola igjen begynte å steike.

 

Så skjedde det

I løpet av denne timen satset jeg på å fiske med en selvbundet døgnflue som jeg bare lot ligge der ute i vannfilmen. Det var ingen vak å se, og egentlig hadde jeg ikke store håpet om at ørreten skulle la seg friste til å stige opp mot overflaten.

Ørretjakt i stille skogsvann er både beroligende og spennende.

Dette er et spørsmål jeg har fått flere ganger, og jeg innrømmer umiddelbart at det ikke er enkelt å svare på det. Fisken kan bli veldig selektiv, kanskje spesielt i stille vann, under slike forhold.

Det er uansett viktig å undersøke insektlivet i vannet der en skal prøve fiskelykken. La oss si at det er vindstille. Er det mye bjørk rundt vannet, kan det være lurt å prøve seg med døgnflue. Et annet godt tips er å sette på en maurimitasjon, i hvert fall hvis en ser at det er maur i området.

Om det blåser, kan det være lurt å binde en langbein på fortommen. Eventuelt en annen flue som en kan la stripe litt i vannflata.

Jeg hadde hell med en slik flueimitasjon på min seneste tur. Det var regnvær og jeg sto tålmodig under en bjørk i påvente av at det skulle gi seg. Da regnet opphørte, la jeg en langbein – en daddy longlegs – ut på overflaten. Det blåste litt, og da flua stripet i bølgene, gikk det på en “jeger” som bød på en god fight. Etter fighten gikk sola ned under en kraftig rød himmel.

LES OGSÅ: Denne ørreten fylte håven og vel så det

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

En av de beste opplevelsene med fiskestanga i 2023-sesongen kan skyldes dyktighet – eller var det flaks?

Tekst: John Arne Paulsen, Naturfiskeren

LES OGSÅ: Følg vakene og lær deg å lese dem